Hjemme i Oksvik var det ikke så mange bøker. Onkel Erlings «Der leirilden luer» av Harry Macfie ( den stjal jeg, men jeg har kjøpt tilbake et eksemplar til onkel Erling). «Hardyguttene på falskmynterjakt» (den står bak meg), «Høyer opp og lenger frem», en oppdragende guttebok (står også bak meg), «Kong Arthus og riddarne hans» (fra Oksvik skoles skoleboksamling, aldri levert tilbake), «Erik Johnsaboka» (den var så medtatt at den er borte). Bibelen (selvsagt). Og «Samfunnskunnskap for framhaldsskolen»; for onkel Kåre gikk på framhaldsskolen.
Onkel Kåres samfunnskunnskapsbok fascinerte meg. Forsiden viste et Norge i forandring. Industrisamfunnet som grodde frem symbolisert med rørgata som førte vann til kraftverket. Sildesnurperen med posebåtene på fjorden og det større skipet som kommer inn fjorden. Jordbruksbygda som fortatt er der. Og samtidig stereotypien på norskhet. En gutt og en jente like lys og fager som Vangsguttene, mens onkel Kåre som resten av oss Lockertsenene, var like mørk i håret som Larris.
Innholdet i boka er skrevet i en tid da kjønnsrollemønsteret var et annet. Mange menn i Lyngen gjorde som så mange andre i nord, de dro på sesongfiskeriene i Lofoten og Finnmark og veiarbeid om høsten for å få noen ører til å betale kommuneskatt. Kvinnen ble hjemme og fortsatte sitt arbeid for to. Samfunnskunnskapsboka er likevel tydelig på likeverdet mellom kvinnen og mannen:
«Mann og hustru plikter å hjelpe hverandre etter beste evne for å skaffe til veie det de trenger til livberging for seg selv og familien. Det arbeidet mor gjør hjemme, er like viktig som det arbeidet far gjør, enten han nå arbeider for lønn eller driver selvstendig næring. Begge to og barna deres har krav på å leve slik som felles inntekt og eiendom gir høve til» (s. 11).
Det var ikke bare min onkel som hadde benyttet denne boka. Ved siden av navnet Kåre Lockertsen skrevet med penn, står Rigmor Annie Berg skrevet med sirlig blyantskrift. Begge var de fra Oksvik. Onkel Kåre var av de venstrehendte som ble tvunget til å skrive med høyre hånd og det viste alltid på hans håndskrift. Bak i boka er det tegnet en kvinne og en mann. Jeg tror de tegnet hver sin figur, og så får vi andre gjette på hvem som gjorde hva.
LockertBlogg 