Fotball og lokalpatriotisme henger i hop som salt og pepper. Et fotballag som mister sin lokale tilhørighet mister sitt publikum. Uansett hvor mange spaltemeter en sportsjournalist klarer å vri ut av intetsigende hendelser så vekkes ikke interessen. De er ikke «vårres». Dette blogginnlegget skal handle om min onkel, det vil si, ikke min onkel Erling (som forresten er 78 år i dag når dette skrives), men min grandonkel Sigurd Einar Lokkertsen.
Sigurd het egentlig Einar Sigurd og var navngitt etter en avdød bror som het Sigurd Einar og det ble også onkel Sigurd omtalt som i dagliglivet fra han ble født i februar 1890 eller 1891, Sigurd Einar Lokkertsen. Født på Flatvollen i Pollen på en husmannsplass under sin morfars gård. Gården er så langt jeg vet fortsatt i hans families eie. Han mistet både sin mor – Berit Cecilie Pedersen -, sin farmor og mange søsken i tuberkulose. Kun han, Victoria som reiste til Amerika og Laura som etter sin mors død vokste opp hos Karina Pedersen – matriarken i Skibotn -, vokste opp fra det kullet.
Da oldefar giftet seg på nytt fikk han fire nye søsken, men bare tre levde opp. Elida som giftet seg med Mathis Seppola, min bestefar Hjalmar Edvin og tante Signe som giftet seg med Fritjof Dreyer. Laurits døde før tante Signe ble født. Sigurd var 19 år da min bestefar ble født i 1909 og var trolig den som lærte bestefar familieyrket. Sammen drev de «Brødrene Lokkertsen skomakeri».
Arkivsporene etter Sigurd forteller at han en stund er på Fagerbakken i Ramfjord hos familien Steinnes. De var hans slekt på morssiden i likhet med «Post-Peder», et navn jeg bare har hørt onkel Erling og min far Edvin Sigvald (navngitt etter sin far og Sigurd) bruke. Da drev Sigurd fiske. Etter det far min sa var han partseier i en fiskebåt som de mistet i en konkurs. En trist affære fordi det førte også til tap for hans svigerbror, Lauras mann Aksel Seppola, som hadde kausjonert.
Sigurd flyttet etterhvert fra Pollen og bygde seg hus på Lyngseidet. Der bodde han til sin død i 1953 og det var i kjelleren det huset han drev skomakeri sammen med bestefar. Huset er revet nå, men det var i familiens eie til utpå 70-tallet da Bestefar solgte det til bror til Anna Berg. Fra der det stod litt oppe i bakken over Lyngseidet over den gamle bensinstasjon på andre siden av den gamle kinoen, er det kort vei til Geitnes der Karnes spilte sine fotballkamper.
Vi har ikke så mye etter Sigurd. Han var aldri gift og var trolig aldri sammen med noen kvinne etter det oldemor Mathilde (Gønø-Tilda) sa. Symaskinens hans fra 1923 (står i kjelleren her hos oss i Skarvegen) og hans almanakk fra 1946. Og det er i den almanakken jeg finner opplysninger om ham som forteller meg noe om han som person. Sigurd gjorde ikke mange opptegnelser i den, men de som er der er gir et godt tolkningsgrunnlag. Her skal jeg gi to av dem og den yngste først.
23 juni 1946 skriver han at minnestein over Lyngen læstadianernes store predikant, Erik Johnsen, skal avdukes. Dette var trolig en viktig begivenhet for han. Etter Johnsens død under krigen gikk det en vekkelse over Lyngen, men trolig var Sigurd læstadianer før det. Alle konfirmasjonsdatoer i Lyngen er også ført opp. Dette kan være fordi kirkehelger var viktige begivenheter og slekt og venner kom. Skibotn hadde bare kapell så Seppola- og Grapeslektningene pleide å bo hos Sigurd og etterhvert oldemor Mathilde under konfirmasjonsundervisninga.
Sigurd var interessert i fotball. 2 juni har han ført inn «Karnes og Skibotn Fotballkamp». Ved hjelp av Karnes ILs egen historiker Johnny Arne Hansen, har jeg fått opplysninger om den kampen og om Karnes. Fotballaget Karnes ble stiftet i 1933. Det var borgerskapets lag og hjemmebanen lå på lensmann Rivertz eiendom. Lenger inne i fjorden ble arbeiderklassens lag stiftet samme år. Lyngen AIL spilte sine kamper på Polleidet. Sigurd var i likhet med min bestefar og far født i Pollen, men det ble det borgerlige Karnes som ble hans lag. Det er slik det blir med lokaltilhørighet. Han bodde ved Karnes og holdt med de som var «vårres».
Kampen i 1946 var en vennskapskamp. Omgangene var på 35 minutt. På laget i 1946 finnes mange kjente slekter fra Karnes, Oksvik og Mellomjord. Liebeck, Leiros, Jensen og Forfang. Selve kampen endte 1-1. Kanskje et godt resultat med tanke på at det var en vennskapskamp og at Sigurd gjennom sine to søstre Laura og Elida hadde stor slekt i Skibotn? Eller ville han ha likt å se at Karnes vant dette lokalderbyet mot Skibotn? Lokalpatriotisme er sterke krefter.
Nå skal jeg avslutte med litt ukjent familehistorie som Johnny fortalte meg. Jeg visste at pappa hadde spilt for Karnes. Han var ikke rare fotballspilleren sa han. En innbytter (velkjent i min gren av familien). Det er bare mitt søskenbarn Britt-Elin som har vært aktiv – hun spiller vel fortsatt i en alder av 56 år? Johnny kunne fortelle meg at både min far og onkel Erling hadde spilt kamper for Karnes. Onkel Erling var en habil løper og vant den første Lyngenmila. At han hadde spilt fotball var ukjent for meg. Onkel Erling står oppført på Karnes adelskalender med fire kamper. Far min, Edvin, har dobbelt så mange. Han står oppført med åtte kamper på adelskalenderen. Ikke så mange kamper vil nok noen si, og det er sant. Men Lokkertsen/Lockertsen er en del av lokalhistorien til Karnes IL.
Jeg sitter igjen med ett spørsmål som jeg kanskje ikke vil få svar på: Kom onkel Sigurd seg til Skibotn og fikk se Karnes spille 1-1 på bortebane?
LockertBlogg 