«Ikke forstyrr meg nå. Jeg er midt i en viktig fotballkamp!». «At det var?», spurte jeg. Jeg kunne ikke vært mer forbauset over hennes ord enn om hun hadde sagt nei takk til nytrukken etiopisk kaffe. De middels kokte eggene til ‘hjemmepåske-frokosten’ ble satt på bordet, før jeg fortsatte med å skjenke tevannet. «Kommer du?», spurte jeg litt utålmodig. Det var sånn at jeg kunne høre hvordan hun motvillig reiste seg fra TV-stolen før jeg hørte hennes hissige skritt på tur inn til spisekroken til det oppdekte bordet.
«Dette bekrefter det jeg hele tiden har sagt om hvorfor jeg ikke gidder å se på TIL-kamper. Lokalpatriotismen og tilhørigheten mangler» sa hun, før hun fortsatte «jeg ser på The English Game». Hun halshugget eggeskallet før hun bestemt satte teskjeen i egget. «Fotball må bety noe. Jeg er fascinert av å se hvordan det startet og hvordan den utviklet seg så forskjellig i arbeiderklassen og i overklassen». Hun løftet litt på hodet og la til: «Og hvor viktig den var for arbeiderklassen».
Vi ble sittende og prate om serien The English Game, ikke bare fordi vi som alle andre tromsdalinger har pålagt selvisolasjon og påfølgende Nettflixbruk, men rett og slett fordi det er en god serie. Jeg fortalte at jeg etter å ha sett den hadde blitt sittende å søke opp personer og fotballklubber på wikipedia, «og de eksisterer fortsatt», avsluttet jeg med. Jeg fortalte at både Darwen F.C. og Old Etonians A.F.C. fortsatt spilte kamper, men i andre serier enn det profesjonelle ligasystemet.
«Jeg er jo litt old school» sa jeg, «jeg spiller fortsatt fotball slik Lord Kinnaird gjorde det». «Faktisk vil nok Lars Einar Mathiasen opp i Ringstadvegen hevde at jeg videreutviklet Lord Kinnairds stil og gjorden den til en kunstform». «Du så hvordan de angrep i samlet tropp?» spurte jeg. «Ja» svarte hun. «Lord Kinnaird drev med noe de kalte ‘hacking’. Det var tillatt å sparke motstanderne på leggen. Lord Kinnaird var flink på det. Jeg var en mester!».
Hun tok opp hvordan TIL hadde solgt unna spillere de burde beholdt og sa at hun av og til følte at det var så få lokale igjen på TIL at: «Du har lest at de tidligere hadde en garderobe for de lokale og en liten en for ‘bonan’. Nå er det så få bygutter igjen i TIL at han som er igjen i dag sitter i den lille garderoben for ‘bonan’. Jeg lo litt til bildet og spurte: «Men om lokalpatriotisme er viktig, kan du ikke begynne å holde med TUIL?». Hun løftet blikket og satte øynene i meg: «Jeg sa ikke at jeg er interessert i fotball. Jeg er interessert i dens historie».
LockertBlogg 