Det finnes vel knapt et husmorvindu igjen i de norske hjem, for husmødrene, de er vel helt borte etter 1960-tallet? Mor mi var feminist og en som argumenterte for kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp og for menns og kvinners rett til å elske sitt eget kjønn tidlig på 1970-tallet (jeg vet det, for jeg var tilhører til en opphetet diskusjon mellom min mor og hennes mor om det temaet). Men før det var hun husmor, en kvinne med ansvaret for et hjem. Og til det måtte man ha skolegang og kurs.
Husmorskole og husmorkurs – og mamma hun hadde begge deler. I 1953-54 var hun på Frekhaug og for akkurat 65 år siden i dag, den 21 januar 1955, var hun på husmorkurset i sin hjemby, Vardø. Skolegang og kurs som har satt spor i familien Lockertsen. Ikke så mye for at vi noen gang fikk så mange fortellinger fra verken kurs eller skolegang, men akkurat som Hanna Winsnes «Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd» ble en kokebok for de mer tarvelige på 1860-tallet, ble Ingrid Lockertsen (nee Skotnes) kokebok den nest mest leste bok hjemme hos oss. Kun Kristin Lavransdatter er mer lest. Det skyldes at både mor mi og søster mi, ho Bibbi, leste Kransen, Husfrue og Korset, igjen og igjen.
«Hvor er kokeboka til ho mamma?» var et gjentagende spørsmål hjemme hos oss. For der fant vi alt. Det var enten skrevet ned eller klipt ut fra et ukeblad, eller skrevet inn med en annens håndskrift, for som en god venn fra Bergen sier: «Den som ikke deler kakeoppskrifter med meg er ikke min venn». Og da var det helst oppskrifta på krumkaker som var viktig og konfektaker. De siste var småkaker laget etter ei oppskrift sendt inn til et ukeblad av Gulborg Maurice fra Bekkelagshøgda. Tro meg, ukas premie på kr 50,- fortjente hun! Aldri en desember uten en tur til Ecorn etter Demerarasukker og baking av disse fantastiske småkakene.
Neste oppskrift er fra Husmorkurset i Vardø er datert 7 februar 1955. Finsk mjød. Jeg tror den ble prøvd hjemme hos oss en gang. Og når jeg sier en, så er det akkurat det jeg mener. Odøren fra den drikken var vel ikke en duft, men heller en lukt. Oppskriften som dukker opp ved siden av har ikke noe med mjøden å gjøre. Den tror jeg havnet der fordi skrivebøker var et knapt gode, og da måtte plassen utnyttes. Når jeg tar med oppskrifta på Finsk mjød som ingen nålevende i familien har drukket, er det fordi den skrevet på en annen dato som har føyet seg inn i familiehistoria vår. 7 februar 1959 giftet mor mi seg med far min i Lyngen kirke.
Trenger man en håndskreven kokebok når som vi kan google og finne alt og lese alskens blogger? For et dumt spørsmål. Det minner om det Richard Herrmann skrev om den amerikanske parlamentarikeren på besøk i London som kommenterte at Themsen ikke var mye å skryte av sammenlignet med Mississippi. Han fikk svar fra sin britiske kollega: ‘Mississippi er bare vann. Themsen er flytende historie’. Blogger og oppskrifter på nett er bare mat. Mammas håndskrevne kokebok er historie
LockertBlogg 