Vi satt og filosoferte over stort og smått mens vi skrapte på våre hyggelige små kalendere fra Norsk Tipping. Hun hadde nylig fått tilsendt julekaffe fra Starbucks og hadde brygget rikelig av den på presskanna – det er nemlig det som gir best smak – da hun måtte stille det vanskelige spørsmålet: «Når ender 2010-tallet, i 2020 eller 2021?». Jeg svarte som sant var at jeg ikke helt visste svaret, men jeg visste når 1960-tallet endte.
Ho Bibbi og ho Lisbeth (nee Hansen, nå Wabakken) hadde hentet meg i barnehagen nedenfor skolen. Jeg likte meg ikke der. Jeg syntes jeg var alt for stor til å gå der sammen med småungene, og alle ungene i gata var hjemme om dagen. Bortsett fra en gutt som het Per og bodde i Myrvegen, var det bare barn der i barnehagen. Nå gikk jeg derfra i hælene, eller kanskje mellom, Lisbeth og Bibbi, og de to store jentene, den ene nesten 12 og den andre nesten 11, og vi var kommet utenfor huset i krysset Th. Widdingsveg og Åsvegen der Liv og Einar bor i dag.
«Jeg synes 60-tallet har gått så fort», sa Bibbi. «Det synes jeg også», svarte Lisbeth. Selv visste jeg ikke da at et hadde vært et 60-tall, men når de store jentene sa det måtte det vel være slik. Min kaffedrikkende venninne så på meg og spurte: «Var dette nært nyttår så du vet at 60-tallet gikk mot slutten. Jeg rotet litt rundt i minnet. «Det må ha vært det. Det var mørkt og det var kakelinna og like etter kom Lisbeth ned til Bibbi med en julepresang fra henne, og den husker jeg. Hun så på meg, satte kaffekoppen ned og spurte: «Hva fikk Bibbi hos Lisbeth?»
Det var ikke så mye det hun fikk. Det var innpakninga som den var pakket inn i som gjør at jeg husker den gaven. «Det var et manikyrsett og fordi de var fri for julepapir oppe hos Hansens var det pakket inn i aluminiumfolie med juleband og navnelapp på. Riktig så pent».
«Så slik endte 60-tallet for deg, et minne om en samtale mellom Bibbi og Lisbeth og et manikyrsett innpakket i aluminiumsfolie», sa hun og smilte. «Nei», sa jeg, «60-tallet endte for meg da Betales ble oppløst». «Det var i april 1970, seks måneder senere. Det er innenfor grensen for definisjonen på et tiår», sa hun. Men for meg var det ikke akkurat slik. «Du skjønner», sa jeg, «jeg fikk egentlig ikke med meg at Beatles var oppløst før læreren min, Rigmor Rosmer, sa det på en klassefest i 1976. Og da sluttet 60-tallet for meg».
LockertBlogg 