“Åkerø”, sa søster mi,”det er de beste eplene”. Hun hadde rett, helt rett. De var de beste. Eller nesten de beste. For det fantes epler som var bedre enn Åkerø. Det var de eplene som kom med Helge. “Han Helge kommer snart”, sa mamma. Og da var det bare å vente.
Det var ikke noe spesielt med fruktdiskene da jeg vokste opp. Jeg la knapt merke til dem. Når jeg ser for meg Theodorsen kolonial nede i Åsvegen husker jeg at kassa var til høyre når vi kom inn (den ble mye senere flyttet til venstresida når du kom inn). Nede på høyresiden var det en ostedisk der man kunne kjøpe 1 kg Gouda i slengen. En stor fersk ost som enten Hanna selv, eller Helen, skar opp med en stor kniv før den ble veid og prisen satt ved at det ble vridd på to hjul. Da må vel fruktdisken ha vært i nærheten, men den har ikke satt spor etter seg – foruten den gangen Hanna solgte vannmelon og jeg kjøpte et stykke som kostet kr 2,65. Men det var nå eplene da, og Helge.
Gravenstein var også gode. Jeg kunne sagt det til søster mi, men hun var nå fem år eldre enn meg og visste mer om både epler og svinekoteletter med sprøstekt svor enn jeg gjorde. Når jeg tenker meg om husker jeg ikke at de het Gravenstein. Jeg kunne bare navnet Åkerø og “eplene som kom med Helge”. Og de kom senere på høsten enn Åkerø. De kom når det nesten var blitt jul.
Mamma arbeidet på Salgslaget nede på Nerstranda og der arbeidet også Helge oppe i Fløyvegen. Foruten Salgslagspølsene som var bedre enn Bothnerpølsene fra Harstad, så hadde de epler på Salgslaget. Og de ble ikke solgt i kilo, de ble solgt i kasser. Og en slik kasse var for stor til at mamma kunne bære den hjem. Den kom med Helge. For Helge hadde bil. En liten rød Austin med et lite bagasjerom med plass til en kasse epler.
“Nå kommer han Helge med eplene”, sa mamma og litt etter stod han på døra med en kasse epler i armene sine. Inn gjennom yttergangen og så inn i gangen og så inn på kjøkkenet før pappa senere på ettermiddagen bar kassen ned i spiskammerset. Men før de ble båret ned ble lokket tatt av. En konsentrert duft av røde epler og papp fylte hele kjøkkenet. Vi fikk ta ett hver. Kassen var ment å vare hele jula.
Eplene som kom med Helge var bedre enn Åkerø, det husker jeg, men jeg husker ikke hvordan de smakte. Bare at de luktet godt og var røde og at de kom med Helge når han kom hjem fra Salgslaget og at han hadde en rød liten Austin og at de kom rett før jul.
LockertBlogg 